Surinam, et lite, men ressursrikt land på den nordøstlige kysten av Sør-Amerika, er kjent for sin levende kultur, mangfoldige befolkning og et stort sett uutnyttet økonomisk potensial. Til tross for sin beskjedne størrelse spiller Surinam en viktig rolle i det globale markedet på grunn av sine rike naturressurser og strategiske beliggenhet. Landet har en liten, men voksende økonomi som er sterkt avhengig av internasjonal handel, både når det gjelder import og eksport. Denne handelen er regulert av et omfattende system med importtariffer og avgifter som er utformet for å beskytte innenlandske industrier samtidig som det sikrer tilgang til viktige varer og tjenester fra utlandet.
Surinams importtollsatser forvaltes av Surinams tollvesen og er basert på det harmoniserte systemet (HS) for produktklassifisering. Tollsatser er ikke bare ment å generere statlige inntekter, men også å beskytte lokale industrier mot utenlandsk konkurranse. Samtidig har Surinam inngått ulike handelsavtaler for å sikre preferansebehandling for visse produkter fra bestemte land og regioner.
Oversikt over Surinams importtariffsystem
Strukturen til importtariffer
Surinams tollsystem er regulert av tollloven og anvender det harmoniserte systemet (HS), som klassifiserer varer i over 20 brede kategorier, hver med spesifikke tollsatser. Systemet er utformet for å beskytte lokale industrier mot en tilstrømning av billig import, samtidig som det gjør det mulig for landet å opprettholde en jevn strøm av essensielle varer, råvarer og kapitalutstyr.
Viktige komponenter i Surinams tollsystem:
- Grunnleggende importtoll: Standard importtoll i Surinam varierer fra 0 % til 40 % avhengig av produktkategori. Grunnsatsen beregnes ut fra CIF-verdien (kostnad, forsikring og frakt) av varene, som inkluderer kostnaden for produktet, frakt og forsikring.
- Merverdiavgift (mva): Det påløper 10 % mva på de fleste varer som importeres til Surinam. Enkelte viktige varer, som legemidler, landbruksvarer og råvarer, kan være fritatt for mva.
- Tilleggsavgift: I tillegg til de grunnleggende importavgiftene og momsen, pålegges det en tilleggsavgift på 2 % på de fleste importerte varer.
- Avgifter: Disse pålegges varer som regnes som luksusvarer eller de som har en betydelig innvirkning på folkehelsen, for eksempel tobakk, alkohol og sukkerholdige drikker.
- Importlisenser: Enkelte varekategorier, spesielt sensitive varer som legemidler og militært utstyr, krever spesielle importtillatelser eller lisenser fra relevante myndigheter.
Surinam er medlem av Det karibiske fellesskapet (CARICOM), en regional handelsblokk som tilbyr preferansetoll og reduserer handelsbarrierer mellom medlemslandene. Disse avtalene påvirker tollsatsene som gjelder for import fra CARICOM-landene.
Importtollsatser etter produktkategori
1. Landbruksprodukter
Jordbruk spiller en sentral rolle i Surinams økonomi, og myndighetene har historisk sett forsøkt å beskytte innenlandsk landbruksproduksjon. Surinam importerer imidlertid en betydelig del av maten sin, inkludert korn, frukt og bearbeidede produkter. Tollsatser på landbruksprodukter varierer avhengig av varetype og dens betydning for det lokale markedet.
Korn og frokostblandinger (HS-kode 10)
- Ris: 0 % toll
- Ris er en basismatvare i Surinam, og som et resultat av dette innfører myndighetene en toll på 0 % på import av ris. Lokal produksjon oppmuntres imidlertid gjennom politikk som begrenser import av ris i perioder med tilstrekkelig innenlandsk forsyning.
- Hvete: 15 % toll
- Hveteimport er underlagt en toll på 15 %. Hvete er viktig for å lage brød, mel og andre basismatvarer som er etterspurt blant Surinams befolkning.
- Mais: 10 % toll
- Mais, en nøkkelkomponent i dyrefôr og andre matvarer, er underlagt en toll på 10 %. Surinam importerer en betydelig mengde mais, spesielt fra naboland som Brasil og USA.
Frukt og grønnsaker (HS-kode 07, 08)
- Epler: 25 % toll
- Epler er blant de mest importerte fruktene, og de er beskattet med 25 %. Det finnes et etablert innenlandsk marked for epler, men lokal produksjon er begrenset på grunn av klimatiske begrensninger.
- Appelsiner: 20 % toll
- Appelsiner er underlagt en toll på 20 %, noe som bidrar til å beskytte det lokale sitrusmarkedet, selv om landet fortsatt importerer betydelige mengder for å dekke etterspørselen.
- Poteter: 10 % toll
- Poteter, et annet viktig matprodukt, er underlagt 10 % toll, med spesielt fokus på å sikre at lokale bønder får støtte gjennom moderate tollsatser.
Kjøtt og fjærkre (HS-kode 02)
- Storfekjøtt: 20 % toll
- Import av storfekjøtt er underlagt en toll på 20 % for å beskytte den lokale husdyrsektoren. Storfekjøtt er en populær proteinkilde i Surinam, men den innenlandske produksjonen er ikke tilstrekkelig til å dekke etterspørselen.
- Kylling: 15 % toll
- Fjærkreprodukter, som kylling, beskattes med 15 %, og tollsatsen varierer avhengig av om produktet er ferskt eller bearbeidet.
- Svinekjøtt: 15 % toll
- Svinekjøtt er underlagt en toll på 15 %, i likhet med kylling, ettersom svinekjøttforbruket er høyt i Surinam og den lokale produksjonen er begrenset.
Meieriprodukter (HS-kode 04)
- Melkepulver: 10 % toll
- Melkepulver, et essensielt produkt for både husholdninger og matvareindustrien, er beskattet med 10 %.
- Ost: 15 % toll
- Import av ost har en toll på 15 %, noe som gjenspeiler både populariteten til ost i Surinam og målet om å støtte den lokale meierisektoren.
- Smør: 15 % toll
- I likhet med ost er smør også underlagt en toll på 15 % for å støtte lokale meieriprodusenter.
2. Tekstiler og klær
Surinams tekstil- og klesindustri er fortsatt i en tidlig utviklingsfase. Selv om landet produserer noen stoffer lokalt, er det svært avhengig av import av konfeksjonsklær og stoffer. Tollsatser på tekstiler har som mål å støtte den gryende klessektoren samtidig som de gir forbrukerne rimelige klær.
Stoffer (HS-kode 52, 54)
- Bomullsstoffer: 15 % toll
- Bomullsstoffer beskattes med 15 % for å beskytte lokale tekstilprodusenter. Bomullsstoffer er imidlertid fortsatt nødvendige for å støtte den voksende klessektoren.
- Syntetiske stoffer: 25 % toll
- Syntetiske stoffer, som brukes i en rekke bruksområder, har en høyere tollsats på 25 % sammenlignet med naturlige fibre som bomull.
Ferdigprodusert klær (HS-kode 61, 62)
- Skjorter: 20 % toll
- Ferdigsydde plagg som skjorter beskattes med 20 %. Det er lokal produksjon av basisklær, men import er nødvendig for å dekke etterspørselen.
- Jeans: 30 % toll
- Jeans, en av de mest populære typene fritidsklær, er underlagt en toll på 30 %. Denne høyere tollen bidrar til å beskytte lokale klesprodusenter, selv om import fortsatt er viktig.
- Kjoler: 25 % toll
- Kjoler er beskattet med 25 %, med varierende satser avhengig av stoff og designkompleksitet.
Fottøy (HS-kode 64)
- Lærstøvler: 40 % toll
- Lærsko, som støvler, er tungt beskattet med 40 % for å beskytte den lokale skoindustrien.
- Sportssko: 30 % toll
- Sportssko, inkludert joggesko og joggesko, er pålagt en toll på 30 %.
3. Elektronikk og elektrisk utstyr
Surinams teknologiske infrastruktur har vokst, og etterspørselen etter elektronikk og elektriske varer er høy. Som sådan er tollsatsene på elektronikk generelt lavere for å fremme tilgang til viktig teknologi for både forbrukere og bedrifter.
Mobiltelefoner og datamaskiner (HS-kode 85)
- Mobiltelefoner: 0 % toll
- Mobiltelefoner er fritatt for importavgifter, noe som gjenspeiler behovet for å gjøre kommunikasjonsteknologi allment tilgjengelig.
- Bærbare datamaskiner/datamaskiner: 0 % toll
- På samme måte er bærbare datamaskiner og annet datautstyr underlagt 0 % toll som en del av Surinams innsats for å øke digital tilgang og støtte utdannings- og næringslivssektoren.
Husholdningsapparater (HS-koder 84, 85)
- Kjøleskap: 15 % toll
- Kjøleskap er belagt med 15 % avgift, noe som gjenspeiler viktigheten av husholdningsapparater i husholdningene. Det lokale markedet etterspør modeller i høyere prisklasse som ofte importeres.
- Klimaanlegg: 10 % toll
- Klimaanlegg, som er essensielle for Surinams tropiske klima, har en toll på 10 %.
Elektriske maskiner (HS-koder 84, 85)
- Elektriske motorer: 10 % toll
- Elektriske motorer, som er kritiske i ulike industrisektorer, beskattes med 10 %.
- Transformatorer: 15 % toll
- Elektriske transformatorer og tilhørende utstyr er underlagt 15 % toll, noe som gjenspeiler deres betydning i energisektoren.
4. Biler og bildeler
Surinams bilmarked vokser, men den lokale produksjonen av kjøretøy er begrenset. Landet er avhengig av import av en rekke kjøretøy, inkludert personbiler, lastebiler og motorsykler, samt bildeler.
Motorkjøretøyer (HS-kode 87)
- Personbiler: 30 % toll
- Personbiler, som er svært etterspurt, har en toll på 30 % for å beskytte lokale næringer.
- Elbiler: 10 % toll
- Surinam tilbyr redusert toll på 10 % på elbiler for å oppmuntre til bærekraftige transportløsninger.
Bildeler (HS-kode 87)
- Motorer: 10 % toll
- Motorer og tilhørende deler til kjøretøy har en toll på 10 % for å støtte den lokale reparasjons- og vedlikeholdsindustrien.
Spesielle importavgifter og fritak
Preferansetariffer i henhold til handelsavtaler
Som medlem av CARICOM (Det karibiske fellesskapet) tilbyr Surinam fortrinnsbehandling for varer importert fra andre medlemsland. Produkter som landbruksvarer, råvarer og matvarer har null toll eller reduserte satser når de importeres fra andre CARICOM-land.
Antidumping- og beskyttelsestiltak
Surinam innfører antidumpingtoll på varer importert til urimelig lave priser fra land utenfor regionen. For eksempel kan stålprodukter importert fra land som Kina og India bli underlagt antidumpingtoll dersom prisene deres anses å skade lokale industrier.
Landsfakta: Surinam
- Formelt navn: Republikken Surinam
- Hovedstad: Paramaribo
- Største byer:
- Paramaribo (hovedstad)
- Albina
- Nickerie
- Inntekt per innbygger: Omtrent 7 000 USD (estimat for 2023)
- Befolkning: Omtrent 600 000
- Offisielt språk: Nederlandsk
- Valuta: Surinamsk dollar (SRD)
- Beliggenhet: Surinam ligger på den nordøstlige kysten av Sør-Amerika, og grenser til Fransk Guyana i øst, Brasil i sør og Guyana i vest.
Geografi
Surinam er preget av forskjellige geografiske trekk, inkludert:
- Regnskoger: Rundt 80 % av Surinams landareal er dekket av tropiske regnskoger, som er rike på biologisk mangfold.
- Elver: Landet krysses av flere store elver, inkludert Surinam-elven, Marowijne-elven og Coppename-elven.
- Klima: Surinam har et tropisk klima med høy luftfuktighet og temperaturer fra 25 °C til 30 °C året rundt.
Økonomi og store næringer
Surinams økonomi domineres av følgende sektorer:
- Gruvedrift: Surinam er en betydelig eksportør av bauxitt, og gullgruvedrift er også en viktig industri.
- Jordbruk: Surinam dyrker ris, bananer, sukker og kakao til både innenlandsk forbruk og eksport.
- Skogbruk: Tømmer er en viktig eksportvare for Surinam, med store skogreserver som gir en jevn forsyning.
- Energi: Surinam har betydelige oljereserver, og energisektoren er avgjørende for økonomien.