Dominica, ofte omtalt som «Karibias naturøy», er en liten øynasjon i det østlige Karibia med en økonomi som er sterkt avhengig av import av mange varer og råvarer. På grunn av sin begrensede innenlandske produksjonskapasitet importerer Dominica et bredt spekter av produkter, inkludert mat, maskiner og forbruksvarer. Landets tollsystem er utformet for å regulere import, generere statlige inntekter og beskytte lokale næringer der det er mulig. Dominica er medlem av Det karibiske fellesskapet (CARICOM), og drar derfor nytte av preferansetollsatser for handel innen CARICOM. Import fra ikke-CARICOM-land er generelt underlagt høyere tollsatser, selv om landet deltar i handelsavtaler med eksterne partnere, som EU under den økonomiske partnerskapsavtalen mellom Cariforum og EU.
Tollkategorier for importerte produkter
Dominicas tollsatser er strukturert etter produktkategori og påvirket av handelsavtaler som de under CARICOM og andre internasjonale ordninger. Nedenfor er en detaljert oversikt over de viktigste tollkategoriene.
1. Landbruksprodukter
Jordbruk er en betydelig del av Dominicas økonomi, men landet importerer fortsatt en rekke landbruksprodukter for å utfylle lokal produksjon. Tariffer på disse produktene har som mål å beskytte innenlandsk landbruk samtidig som de sikrer tilgjengeligheten av essensielle matvarer.
1.1 Tollsatser for viktige landbruksprodukter
- Frukt og grønnsaker:
- Fersk frukt (f.eks. bananer, epler, appelsiner): 10–25 %
- Grønnsaker (f.eks. løk, poteter, tomater): 10–20 %
- Frossen frukt og grønnsaker: 10–20 %
- Tørket frukt: 5–10 %
- Korn og frokostblandinger:
- Hvete: 5–10 %
- Ris: 15–25 %
- Mais: 5–10 %
- Bygg: 10 %
- Kjøtt og fjærkre:
- Storfekjøtt: 25–35 %
- Svinekjøtt: 25–35 %
- Fjærkre (kylling, kalkun): 25–35 %
- Bearbeidet kjøtt (pølser, bacon): 30–40 %
- Meieriprodukter:
- Melk: 15–25 %
- Ost: 20–30 %
- Smør: 20–30 %
- Spiselige oljer:
- Solsikkeolje: 10–20 %
- Palmeolje: 15–20 %
- Olivenolje: 15–25 %
- Andre landbruksprodukter:
- Sukker: 20–30 %
- Kaffe og te: 15–20 %
1.2 Spesielle importavgifter for landbruksprodukter
- CARICOM-preferanser: Landbruksprodukter importert fra andre CARICOM-land har redusert eller null toll under CARICOMs felles eksterne tollsystem (CET), noe som oppmuntrer til intraregional handel og bidrar til å beskytte regional landbruksproduksjon.
- Ikke-CARICOM-land: Landbruksprodukter importert fra ikke-CARICOM-land, som USA, Canada eller EU, er underlagt høyere tollsatser. Import fra land med handelsavtaler, som for eksempel under Cariforum-EUs økonomiske partnerskapsavtale, drar imidlertid nytte av lavere tollsatser eller tollfri tilgang på visse produkter.
2. Industrivarer
Dominica importerer en betydelig mengde industrivarer, inkludert maskiner, råvarer og anleggsutstyr, for å støtte infrastrukturutvikling og sitt begrensede produksjonsgrunnlag. Tollsatser på industrivarer er strukturert for å sikre tilgang til nødvendige innsatsfaktorer samtidig som lokal industri beskyttes der det er mulig.
2.1 Maskiner og utstyr
- Tungt maskineri (f.eks. bulldosere, kraner, gravemaskiner): 0–15 %
- Industrielt utstyr:
- Produksjonsmaskiner (f.eks. matforedlingsutstyr, tekstilmaskiner): 0–10 %
- Anleggsutstyr: 0 %–15 %
- Energirelatert utstyr (generatorer, turbiner): 0–10 %
- Elektrisk utstyr:
- Elektriske motorer: 10 %–15 %
- Transformatorer: 10 %–15 %
- Kabler og ledninger: 10–15 %
2.2 Biler og bildeler
Dominica importerer mesteparten av sine kjøretøy og bildeler på grunn av begrenset lokal produksjon. Tollsatser på kjøretøy og bildeler er strukturert for å regulere etterspørselen og fremme miljøvennlig transport.
- Personbiler:
- Nye kjøretøy: 25–35 % (avhengig av motorstørrelse og type)
- Brukte kjøretøy: 35–45 % (avhengig av alder og motorstørrelse)
- Næringskjøretøy:
- Lastebiler og busser: 10–25 %
- Bildeler:
- Motorer og mekaniske komponenter: 5–10 %
- Dekk og bremsesystemer: 10–15 %
- Bilelektronikk (f.eks. belysning, lydanlegg): 10–15 %
2.3 Spesielle importavgifter for industrivarer
- CARICOM-tollpreferanser: Industrivarer importert fra andre CARICOM-medlemsland har vanligvis reduserte tollsatser eller tollfri tilgang, noe som fremmer intraregional handel og industrielt samarbeid.
- Ikke-CARICOM-land: Import av industrivarer fra ikke-CARICOM-land er underlagt CET, vanligvis mellom 5 % og 15 %. Imidlertid kan visse avtaler, som for eksempel den økonomiske partnerskapsavtalen mellom CARIFORUM og EU, senke eller fjerne tollsatser på spesifikke industrivarer.
3. Forbrukerelektronikk og hvitevarer
Dominica importerer en stor del av sin forbrukerelektronikk og husholdningsapparater, hovedsakelig fra Nord-Amerika, Europa og Asia. Tollsatser på disse produktene er strukturert for å sikre tilgang til moderne teknologi samtidig som lokale markeder beskyttes.
3.1 Forbrukerelektronikk
- Smarttelefoner: 10–20 %
- Bærbare datamaskiner og nettbrett: 10–20 %
- TV-er: 15–25 %
- Lydutstyr (f.eks. høyttalere, lydanlegg): 15–25 %
- Kameraer og fotoutstyr: 15–25 %
3.2 Husholdningsapparater
- Kjøleskap: 15 %–25 %
- Vaskemaskiner: 15 %–25 %
- Mikrobølgeovner: 15 %–25 %
- Klimaanlegg: 15 %–25 %
- Oppvaskmaskiner: 15 %–25 %
3.3 Spesielle importavgifter for elektronikk og apparater
- CARICOM-preferanser: Elektronikk og apparater importert fra CARICOM-land drar nytte av lavere tollsatser under den regionale frihandelsavtalen.
- Ikke-CARICOM-land: Forbrukerelektronikk fra ikke-CARICOM-land, som Kina, Sør-Korea og USA, er underlagt standard CET, som vanligvis varierer fra 15 % til 25 %. Produkter fra handelspartnere under avtaler som CARIFORUM-EU Economic Partnership kan imidlertid ha preferansetoll.
4. Tekstiler, klær og fottøy
Dominica importerer mesteparten av tekstiler, klær og skotøy, ettersom landet har begrenset innenlandsk produksjon i disse sektorene. Tariffer i denne kategorien har som mål å beskytte lokale klesprodusenter samtidig som de gir tilgang til globale moteprodukter.
4.1 Klær og klær
- Standardklær (f.eks. t-skjorter, jeans, dresser): 15–25 %
- Luksus- og designermerker: 25–35 %
- Sportsklær og treningsklær: 15–25 %
4.2 Fottøy
- Standard fottøy: 15%–25%
- Luksussko: 25 %–35 %
- Sportssko og sportsfottøy: 15–25 %
4.3 Rå tekstiler og stoffer
- Bomull: 5%–10%
- Ull: 5%–10%
- Syntetiske fibre: 10–15 %
4.4 Spesielle importavgifter for tekstiler
- CARICOM Frihandel: Tekstiler, klær og sko importert fra andre CARICOM-land drar nytte av reduserte eller null tollsatser, noe som bidrar til å øke regional handel.
- Ikke-CARICOM-land: Import av tekstiler og klær fra ikke-CARICOM-land har standard CET-satser. Imidlertid kan den økonomiske partnerskapsavtalen mellom Cariforum og EU tilby reduserte tollsatser på spesifikke tekstiler fra EU-land.
5. Legemidler og medisinsk utstyr
Dominica importerer en betydelig del av sine legemidler og medisinsk utstyr for å dekke behovene til helsevesenet. Tollsatser på disse produktene er generelt lave for å sikre tilgjengelighet og overkommelige priser.
5.1 Farmasøytiske produkter
- Legemidler (generiske og merkevarebaserte): 0–10 %
- Vaksiner: 0 %
- Kosttilskudd og vitaminer: 5–10 %
5.2 Medisinsk utstyr
- Diagnostisk utstyr (f.eks. røntgenmaskiner, MR-maskiner): 0–5 %
- Kirurgiske instrumenter: 0%–5%
- Sykehussenger og overvåkingsutstyr: 5–10 %
5.3 Spesielle importavgifter for medisinske produkter
- CARICOM nulltoll: Legemidler og medisinsk utstyr importert fra CARICOM-medlemsland er vanligvis fritatt for toll, noe som gir enklere tilgang til viktige helseprodukter.
- Ikke-CARICOM-land: Medisinske produkter fra ikke-CARICOM-land har lave tollsatser, men CARIFORUM-EU-avtalen tillater reduserte tollsatser eller tollfri tilgang på medisinsk import fra EU.
6. Alkohol, tobakk og luksusvarer
Dominica innfører høyere tollsatser på alkohol, tobakk og luksusvarer for å regulere forbruket og generere inntekter. Disse produktene er også underlagt avgifter i tillegg til toll.
6.1 Alkoholholdige drikker
- Øl: 20–30 %
- Vin: 25 %–35 %
- Brennevin (whisky, vodka, rom): 30–45 %
- Alkoholfrie drikker: 15–20 %
6.2 Tobakksprodukter
- Sigaretter: 35–45 %
- Sigarer: 30–40 %
- Andre tobakksprodukter (f.eks. pipetobakk): 30–40 %
6.3 Luksusvarer
- Klokker og smykker: 25 %–35 %
- Designervesker og tilbehør: 25 %–35 %
- Avansert elektronikk: 20–30 %
6.4 Spesielle importavgifter for luksusvarer
- Import fra land utenfor CARICOM: Luksusvarer importert fra land utenfor CARICOM har høyere tollsatser, vanligvis fra 25 % til 45 %, avhengig av produktet. Disse produktene kan også bli pålagt ytterligere avgifter.
- Avgifter: I tillegg til toll er alkohol, tobakk og luksusvarer underlagt avgifter for å regulere forbruket og generere tilleggsinntekter for staten.
Fakta om Dominica
- Formelt navn: Samveldet Dominica
- Hovedstad: Roseau
- Tre største byer:
- Roseau
- Portsmouth
- Marigot
- Inntekt per innbygger: Omtrent 8 000 USD (estimat for 2023)
- Befolkning: Ca. 73 000 (estimat fra 2023)
- Offisielt språk: Engelsk
- Valuta: Østkaribisk dollar (XCD)
- Beliggenhet: Øst-Karibia, som ligger mellom de franske øyene Guadeloupe i nord og Martinique i sør.
Dominicas geografi
Dominica er kjent for sitt ulendte, fjellrike terreng og tropiske regnskoger, noe som har gitt den kallenavnet «Karibias naturøy». Øya er geologisk ung og fortsatt vulkansk aktiv, med en rekke elver, fosser og varme kilder.
- Fjellkjeder: Dominica er preget av bratte fjell, med Morne Diablotins som den høyeste toppen på 1447 meter. Øyas vulkanske landskap inkluderer også kratere og daler.
- Elver og innsjøer: Dominica har mer enn 365 elver, noe som gjør den til en av de mest vannrike øyene i Karibia. Øyas innsjøer og elver støtter vannkraftproduksjon og gir ferskvann til landbruk og husholdningsbruk.
- Kystlinje: Dominicas kystlinje er kupert, med en blanding av sandstrender og steinete strender. Korallrev og marint biologisk mangfold gjør det til et populært reisemål for dykking og marin utforskning.
- Klima: Dominica har et tropisk klima med tydelige våte og tørre årstider. Øya får betydelig nedbør, spesielt i de indre regnskogene, noe som bidrar til frodig vegetasjon og rikt biologisk mangfold.
Dominicas økonomi og store industrier
Dominicas økonomi er liten og sterkt avhengig av landbruk, turisme og finansielle tjenester. Øya er kjent for sin naturlige skjønnhet, som støtter turistnæringen, men den står også overfor utfordringer som sårbarhet for naturkatastrofer som orkaner.
1. Jordbruk
- Jordbruk er en betydelig del av Dominicas økonomi og gir sysselsetting til en stor del av befolkningen. Øya er kjent for sin produksjon av bananer, sitrusfrukter og rotfrukter.
- Viktige eksportvarer: Dominicas viktigste landbrukseksport inkluderer bananer, sitrusfrukter, kokosnøtter og rotfrukter. Bananindustrien har imidlertid gått tilbake de siste årene på grunn av konkurranse og endret handelspolitikk.
2. Turisme
- Turisme er en voksende sektor i Dominica, spesielt økoturisme. Øyas naturlige skjønnhet, regnskoger, fossefall og vulkanske elementer gjør den til et førsteklasses reisemål for eventyrlystne turister, turgåere og dykkere.
- Populære reisemål: Dominica er kjent for steder som Boiling Lake, Morne Trois Pitons nasjonalpark (et UNESCOs verdensarvsted) og korallrevene sine, som tiltrekker seg dykkere og sjølivsentusiaster.
3. Produksjon
- Produksjonssektoren i Dominica er relativt liten, og fokuserer hovedsakelig på matforedling, drikkevarer og romproduksjon. Øya produserer også såpe og andre småvarer for lokalt forbruk og eksport.
- Nøkkelprodukter: Rom, såpe og bearbeidede landbruksprodukter som kokosolje er de viktigste produserte varene i Dominica.
4. Finansielle tjenester
- Dominica har utviklet en liten offshore finanssektor, som tiltrekker seg internasjonale kunder på grunn av gunstige skattepolitikker og -reguleringer. Landets Citizenship by Investment (CBI)-program er en annen betydelig bidragsyter til økonomien.
- CBI-programmet: Dominicas CBI-program lar utenlandske statsborgere få statsborgerskap gjennom investeringer, noe som gir en viktig kilde til utenlandske inntekter for landet.
5. Fornybar energi
- Dominica har et stort potensial for fornybar energi, spesielt geotermisk energi. Regjeringen har jobbet med prosjekter for å utnytte øyas vulkanske aktivitet til å generere elektrisitet, noe som kan redusere avhengigheten av importert fossilt brensel og senke energikostnadene.