Sør-Sudan, det yngste landet i Afrika, har møtt betydelige utfordringer siden uavhengigheten i 2011, inkludert politisk ustabilitet, konflikt og økonomiske problemer. Til tross for disse utfordringene jobber Sør-Sudan med å etablere et mer stabilt økonomisk miljø, inkludert å forbedre toll- og tariffsystemene for å legge til rette for handel, fremme økonomisk vekst og øke inntektene. Som et innlandsland i Øst-Sentral-Afrika er Sør-Sudan sterkt avhengig av import for å dekke behovene til befolkningen og industrien. Tollstrukturen er et sentralt verktøy for å styre vareflyten inn i landet, sikre beskyttelse av lokale industrier og balansere behovet for valutaveksling.
Sør-Sudans importtollsatser styres hovedsakelig av South Sudan Revenue Authority (SSRA), som administrerer toll og avgifter. Landets tollsystem påvirkes av medlemskapet i Det østafrikanske fellesskapet (EAC), regionale handelsavtaler og arbeidet med å overholde Verdens handelsorganisasjon (WTO). Tollplanen for Sør-Sudan dekker ulike kategorier, inkludert landbruksprodukter, elektronikk, kjøretøy, maskiner og luksusvarer.
Sør-Sudans tollsystem spiller en avgjørende rolle i utformingen av landets handelsforbindelser og økonomiske politikk. Toll- og avgiftsloven danner ryggraden i landets importavgiftsregler. Den sørsudanske regjeringen bruker tollsatser ikke bare for å generere inntekter, men også for å regulere import, fremme lokale industrier og beskytte innenlandsk produksjon mot utenlandsk konkurranse. De siste årene har regjeringen fokusert på å diversifisere økonomien og redusere avhengigheten av oljeeksport. Sør-Sudans importtollstruktur er i samsvar med landets bredere utviklingsmål, som inkluderer å styrke industrialiseringen, forbedre infrastrukturen og oppmuntre til utenlandske investeringer.
Som et innlandsland står Sør-Sudan overfor logistiske utfordringer som øker kostnadene ved å importere varer, inkludert transportkostnader gjennom nabolandene. Som sådan har regjeringen fokusert på å lage handelsavtaler og tollpolitikk som kan senke barrierer og fremme handel, spesielt med land i regionen.
Sør-Sudans tollpolitikk tar også sikte på å imøtekomme befolkningens grunnleggende behov, samtidig som den gir muligheter for økonomisk utvikling. Denne artikkelen kategoriserer tollsatsene etter produkttype og inkluderer spesielle tollbestemmelser for visse land og varer.
Importtollsatser etter produktkategori
Sør -Sudans skattemyndighet (SSRA) er ansvarlig for å innkreve avgifter og håndheve importtariffer på varer som kommer inn i Sør-Sudan. Tollsystemet gjelder for alle importerte varer, og satsene varierer etter produktkategori. Importavgiftene varierer fra nulltoll for visse varer til høyere satser for luksus- og ikke-essensielle produkter. I tillegg til toll er det også avgifter på spesifikke varer, spesielt alkohol, tobakk og luksusvarer.
1. Landbruksprodukter
Landbruksprodukter er en betydelig del av Sør-Sudans importmarked. På grunn av landets pågående utfordringer med matproduksjon og usikkerhet importeres et bredt utvalg av matvarer for å dekke innenlandsk etterspørsel. Disse inkluderer korn, grønnsaker, frukt og husdyrprodukter.
Tollsatser på landbruksprodukter:
- Korn:
- Hvete: Sør-Sudan er sterkt avhengig av hveteimport, med en typisk tollsats på 5 % til 15 % på hvete og hvetebaserte produkter.
- Ris: Ris, en viktig matvarebasis, har en tollsats på 5 % til 10 %.
- Mais: Mais, en vanlig basismatvare, kan beskattes med 10 %, avhengig av sesongmessig knapphet.
- Kjøtt- og husdyrprodukter:
- Storfekjøtt: Importert storfekjøtt beskattes med 10 % til 15 %, avhengig av produktet og opprinnelsesstedet.
- Fjærkre: Kylling, spesielt frossent fjærkre, beskattes med 15 % til 20 %.
- Lam og fårekjøtt: Import av lam har vanligvis en toll på 20 %.
- Meieriprodukter:
- Melk: Meieriprodukter som melkepulver og flytende melk beskattes med 10 % til 20 %. Ost og smør kan ha høyere satser avhengig av klassifisering.
- Frukt og grønnsaker:
- Sitrus: Sitrusfrukter som appelsiner og sitroner beskattes med 10 % til 15 %.
- Eksotisk frukt: Eksotisk frukt som epler og bananer har tollsatser fra 10 % til 20 %.
Spesielle landbrukstariffer:
- Nulltoll på landbruksutstyr: Landbruksmaskiner, verktøy og gjødsel brukt til lokal produksjon kan være fritatt for importtoll for å fremme matsikkerhet og landbruksutvikling.
- Regionale preferanser: I henhold til avtalene med Det østafrikanske fellesskap (EAC) og COMESA drar landbruksprodukter fra EAC- og COMESA-land nytte av reduserte eller null tollsatser.
2. Tekstiler og klær
Sør-Sudan har en betydelig etterspørsel etter importerte klær og tekstiler, gitt den begrensede innenlandske tekstilproduksjonskapasiteten. Landets tollsatser for tekstiler og klær har som mål å balansere forbrukernes behov og beskyttelsen av nye lokale industrier.
Tollsatser på tekstiler og klær:
- Klær:
- Basisklær: Klær som t-skjorter, skjorter og bukser beskattes vanligvis med 20 % til 30 %, avhengig av stofftype og opprinnelsesland.
- Fottøy: Importerte sko og sandaler beskattes med 15 % til 25 %.
- Tekstilstoffer:
- Bomull, polyester og syntetiske stoffer: Rå tekstilmaterialer er underlagt tollsatser på rundt 10 % til 15 % for å beskytte den innenlandske tekstilindustrien.
Spesielle tekstiltoller:
- Spesielle preferanser for regional import: Klær og tekstiler importert fra ØAK-land kan kvalifisere for reduserte eller null tollsatser som en del av regionens frihandelsavtaler.
3. Elektronikk og elektriske apparater
Etterspørselen etter elektronikk og elektriske varer øker i Sør-Sudan, spesielt i bysentre som Juba. Disse produktene er viktige for både husholdninger og bedrifter.
Tariffer på elektronikk og elektriske apparater:
- Mobiltelefoner:
- Mobiltelefoner og tilbehør: Mobiltelefoner har en toll på 5 % til 10 %, men satsene kan variere avhengig av merke og spesifikasjoner.
- Forbrukerelektronikk:
- TV-apparater, radioer og lydutstyr: TV-apparater og store husholdningsapparater beskattes vanligvis med 15 % til 20 %.
- Bærbare datamaskiner og datamaskiner: Datamaskiner, bærbare datamaskiner og annet IT-utstyr beskattes vanligvis med 5 % til 10 %, med unntak eller reduserte satser for utdannings- eller utviklingsformål.
- Hvitevarer:
- Kjøleskap, klimaanlegg og vaskemaskiner: Disse produktene er belagt med avgift på 10 % til 15 %.
Spesielle elektronikktariffer:
- Null toll på utdannings- og medisinsk elektronikk: Varer importert til utdannings- eller medisinske formål, for eksempel datamaskiner til skoler eller medisinsk utstyr, kan være fritatt for toll eller beskattes med redusert sats.
- Regionale preferanser: Elektronikk og apparater importert fra ØAK-land kan nyte godt av preferansetolltariffer i henhold til regionale handelsavtaler.
4. Kjøretøy og bilprodukter
Gitt Sør-Sudans infrastrukturutfordringer er kjøretøy og bildeler avgjørende for transport, bygging og utvikling. Importtariffer på disse produktene har som mål å balansere behovet for kjøretøy med beskyttelse av innenlandske industrier.
Tollsatser på kjøretøy og bilprodukter:
- Personbiler:
- Biler, SUV-er og minibusser: Personbiler beskattes vanligvis med 25 % til 40 %, avhengig av kjøretøyets verdi og opprinnelse.
- Næringskjøretøy:
- Lastebiler og busser: Større kjøretøy som brukes til transport og infrastrukturutvikling har en tollsats på 10 % til 20 %.
- Motorsykler og sykler:
- Motorsykler: Disse beskattes vanligvis med 10 % til 15 %, avhengig av motorkapasitet og modell.
Spesialkjøretøytariffer:
- Incentiver for elbiler: Sør-Sudan kan tilby reduserte tariffer eller fritak for elbiler som en del av arbeidet med å fremme miljømessig bærekraft.
5. Kjemikalier og legemidler
Kjemikalier og legemidler er avgjørende for både industrielle og helsemessige behov. Importtariffer for disse produktene sikrer tilgjengeligheten av kritiske varer samtidig som de fremmer innenlandsk produksjon der det er mulig.
Tollsatser på kjemikalier og legemidler:
- Farmasøytiske produkter:
- Medisiner, vaksiner og medisinsk utstyr: Import av legemidler beskattes vanligvis med 5 % til 10 %, med lavere satser for essensielle medisiner og medisinsk utstyr.
- Industrielle kjemikalier:
- Gjødsel, plantevernmidler og produksjonskjemikalier: Disse er underlagt en tollsats på 10 % til 15 %, noe som fremmer lokal industrikapasitet samtidig som det tillater viktig import.
6. Luksusvarer
Sør-Sudans tollsystem pålegger høyere tollsatser på luksusvarer som en måte å øke statens inntekter og motvirke import av ikke-essensielle varer.
Tollsatser på luksusvarer:
- Smykker og klokker:
- Importerte smykker og luksusklokker beskattes vanligvis med 30 % til 40 %, noe som gjenspeiler den høye verdien av disse produktene.
- Alkoholholdige drikker:
- Brennevin og brennevin: Alkoholholdige drikker som vin, øl og brennevin har tollsatser på 30 % til 40 %.
- Luksusbiler:
- Importerte luksusbiler beskattes vanligvis med 40 % eller høyere, avhengig av merke og modell.
Spesielle importavgifter og fritak
Sør-Sudans tollsystem inkluderer også bestemmelser om reduserte eller null importtoll på visse varer, inkludert:
- Varer til utviklingsprosjekter: Varer importert til store infrastruktur- eller utviklingsprosjekter (f.eks. veibygging, vannprosjekter) kan være fritatt for toll.
- Spesielle handelsavtaler: Varer importert fra land som Sør-Sudan har bilaterale avtaler med, kan nyte godt av preferansetollsatser.
- Tollfrie soner: Enkelte områder som er utpekt som frihandelssoner kan tillate tollfri import av varer beregnet på reeksport.
Fakta om landet
- Formelt navn: Republikken Sør-Sudan
- Hovedstad: Juba
- Befolkning: Omtrent 11 millioner
- Offisielt språk: Engelsk
- Valuta: Sørsudanesisk pund (SSP)
- Beliggenhet: Sør-Sudan ligger i Øst-Sentral-Afrika, og grenser til Sudan i nord, Etiopia i øst, Kenya i sørøst, Uganda i sør, Den demokratiske republikken Kongo (DRC) i sørvest og Den sentralafrikanske republikk i vest.
- Inntekt per innbygger: Omtrent 300 USD (estimat for 2019)
- Tre største byer:
- Juba (hovedstad)
- Malakal
- Wau
Geografi, økonomi og store næringer
Geografi: Sør-Sudan har store savanner, våtmarker og elvesystemer, inkludert Den hvite Nilen, som gir viktige vannressurser. Landet er hovedsakelig flatt, med noen høylandsområder i sørøst.
Økonomi: Sør-Sudans økonomi er sterkt avhengig av olje, som står for over 90 % av eksportinntektene. Landet har imidlertid jobbet med å diversifisere økonomien gjennom landbruk, produksjon og tjenester. Borgerkrigen har i stor grad hindret økonomisk utvikling, og landet er fortsatt et av de fattigste i verden.
Store industrier:
- Olje og gass: Sør-Sudan er et oljerikt land, og oljesektoren er fortsatt ryggraden i økonomien.
- Jordbruk: Jordbruk er en sentral del av Sør-Sudans økonomi, med dyrking av avlinger som sorghum, mais og kassava. Husdyrhold er også viktig.
- Produksjon: Sør-Sudans industrisektor er i sin spede begynnelse, men det er potensial i produksjon av mat, drikkevarer og byggematerialer.