Indias importavgifter

India, en av verdens største og raskest voksende økonomier, har en veldefinert tollstruktur som er utformet for å regulere internasjonal handel og beskytte innenlandske industrier. Som medlem av Verdens handelsorganisasjon (WTO) følger India internasjonale handelsregler, samtidig som de implementerer sin egen tollpolitikk som imøtekommer behovene til lokale industrier, fremmer industrialisering og sikrer inntektsgenerering. Indias tollsatser er kategorisert basert på Harmonized System (HS)-kodene, som klassifiserer varer i forskjellige kategorier, noe som gjør det enklere å anvende relevante tollsatser. Den indiske regjeringen innfører også spesielle importtoll for å håndtere spesifikke problemer som markedsforvrengning, miljøhensyn eller geopolitiske faktorer.

Indias importavgifter


Tollstruktur i India

Generell tollpolitikk i India

Indias tolltariffsystem er regulert av tollloven fra 1962 og annen relevant lovgivning. Landet anvender verditoll (beregnet som en prosentandel av varenes verdi) på tvers av et bredt spekter av produktkategorier, med tollsatser fra 0 % til 150 %. Den generelle strukturen i Indias tollpolitikk fokuserer på:

  • Inntektsgenerering: Toll er en viktig inntektskilde for staten.
  • Beskyttelse av innenlandske industrier: Høyere tollsatser pålegges varer som konkurrerer med lokale produkter, spesielt i sektorer som landbruk, tekstiler og elektronikk.
  • Fremme av viktig import: Lavere tollsatser brukes på viktige varer som medisiner, råvarer og maskiner som kreves for lokal produksjon.
  • Industrielle og miljømessige mål: Tariffer brukes som et politisk verktøy for å fremme industrialisering, oppmuntre til innenlandsk produksjon og håndtere miljøhensyn.

Tariffsystemet inneholder flere komponenter:

  • Basistoll (BCD): Den primære importtollen som gjelder for alle importerte varer.
  • Integrert vare- og tjenesteskatt (IGST): Pålegges import av varer til India, tilsvarende innenlandsk GST.
  • Sosial velferdsavgift (SWS): Et tilleggsgebyr som pålegges tollen for sosiale velferdstiltak.
  • Spesiell tilleggstoll (SAD): Pålagt spesifikke varer for å beskytte innenlandske industrier, spesielt når det gjelder elektronikk og biler.

Avtaler om preferansetoll

India har signert flere preferansehandelsavtaler som tilbyr reduserte eller null tollsatser på spesifikke produkter importert fra partnerland. Disse avtalene inkluderer:

  • Frihandelsavtaler (FTA-er): India har frihandelsavtaler med land som Japan, Sør-Korea og ASEAN-medlemmer, noe som reduserer tollsatser på et bredt spekter av produkter.
  • Sør-asiatisk frihandelsområde (SAFTA): SAFTA fremmer tollreduksjoner på varer som handles mellom India og andre sør-asiatiske land, inkludert Bangladesh, Nepal, Bhutan og Sri Lanka.
  • Generalisert preferansesystem (GSP): India drar nytte av GSP-ordninger med EU og USA, som tillater reduserte tollsatser på eksportvarer.

Spesielle importavgifter og restriksjoner

I tillegg til grunnleggende tollsatser, innfører India spesielle tollsatser på spesifikke produkter for å håndtere problemer som markedsdumping, handelsubalanser eller miljøhensyn. Disse inkluderer:

  • Antidumpingtoll: Påføres varer importert til priser under markedspris for å forhindre urettferdig konkurranse med lokale produsenter.
  • Utjevningstoll: Pålegges importvarer som drar nytte av utenlandske subsidier, noe som skaper urimelige fordeler for utenlandske eksportører.
  • Beskyttelsestoll: Midlertidig innført for å beskytte innenlandske industrier mot plutselige importøkninger.
  • Miljøavgifter: Brukes på varer som påvirker miljøet negativt, for eksempel plast og kjøretøy med høye utslipp.

Produktkategorier og tilhørende tollsatser

Landbruksprodukter

1. Meieriprodukter

India har en stor meieriindustri, men importerer fortsatt noen meieriprodukter for å dekke innenlandsk etterspørsel. Tollsatser på importerte meieriprodukter brukes for å beskytte lokale melkebønder samtidig som de sikrer rimelige priser for forbrukerne.

  • Basistoll: Meieriprodukter som melkepulver, smør og ost er underlagt tollsatser fra 30 % til 60 %.
  • Spesielle tollsatser: Antidumpingtoll kan ilegges meieriprodukter fra land der subsidier eller markedsvridende praksis skader lokale produsenter.

2. Kjøtt og fjærkre

India importerer en rekke kjøttprodukter, spesielt frossent fjærkre, for å møte innenlandsk etterspørsel. Tollsatser er imidlertid strukturert for å beskytte lokale husdyrbønder.

  • Basistoll: Kjøttprodukter, inkludert storfekjøtt, svinekjøtt og fjærkre, har tollsatser fra 30 % til 50 %.
  • Spesielle tollsatser: Importkvoter og antidumpingtoll kan bli brukt for å forhindre markedsmetning og beskytte lokale produsenter.

3. Frukt og grønnsaker

India er en stor produsent av frukt og grønnsaker, men importerer også visse produkter, spesielt frukt utenom sesong og eksotiske grønnsaker.

  • Basistoll: Fersk frukt og grønnsaker har vanligvis tollsatser på mellom 10 % og 30 %.
  • Preferansetoll: Reduserte tollsatser gjelder for import fra land som India har frihandelsavtaler med, som ASEAN-landene.
  • Spesielle tollsatser: Sesongbaserte tollsatser kan ilegges for å beskytte lokale bønder i høysesongene for innhøsting.

Industrielle varer

1. Biler og bildeler

India har en sterk bilindustri, og tollsatser på importerte kjøretøy og bildeler er strukturert for å beskytte innenlandsk produksjon og montering.

  • Grunntoll: Importerte kjøretøy er underlagt tollsatser fra 60 % til 150 %, avhengig av kjøretøyets type og motorstørrelse. Bildeler er underlagt tollsatser fra 10 % til 35 %.
  • Spesielle avgifter: Ytterligere avgifter pålegges luksusbiler, og kjøretøy med høye utslipp kan bli pålagt miljøavgifter for å fremme bruken av renere alternativer.

2. Elektronikk og forbruksvarer

India importerer et bredt spekter av forbrukerelektronikk, som smarttelefoner, TV-er og bærbare datamaskiner, men har også en voksende elektronikkproduksjonssektor.

  • Grunntoll: Elektronikk importert til India har tollsatser fra 10 % til 20 %, avhengig av produktkategori.
  • Preferansetariffer: Reduserte tariffer gjelder for elektronikk importert fra land med frihandelsavtaler, som Sør-Korea og Japan.
  • Spesielle avgifter: Enkelte elektronikkvarer, som smarttelefoner, kan bli pålagt tilleggsavgifter eller gebyrer under Indias «Make in India»-initiativ for å oppmuntre til innenlandsk produksjon.

Tekstiler og klær

1. Klær

India er en global leder innen tekstilproduksjon og -eksport, men importerer også spesifikke typer klær for å dekke innenlandsk etterspørsel. Tollsatser brukes for å beskytte den lokale tekstilindustrien.

  • Grunntoll: Importerte klær har tollsatser fra 10 % til 30 %, avhengig av klestype og materiale.
  • Preferansetoll: Under frihandelsavtaler kan klær fra land som Bangladesh, Sri Lanka og Vietnam nyte godt av reduserte eller null tollsatser.
  • Spesielle tollsatser: Antidumpingtoll kan ilegges import av billig klær fra land som Kina dersom det viser seg at det undergraver innenlandske produsenter.

2. Fottøy

India importerer betydelige mengder fottøy, spesielt luksus- og spesialsko. Tollsatser brukes for å beskytte innenlandske produsenter samtidig som det sikrer tilgang til rimelig import.

  • Basistoll: Importerte skotøy har tollsatser fra 10 % til 35 %, avhengig av skotype og materiale.
  • Preferansetoll: Reduserte tollsatser gjelder for import av skotøy fra land som India har frihandelsavtaler med, som for eksempel ASEAN-medlemmer.
  • Spesialtoll: Ytterligere toll kan ilegges fottøy fra land som er involvert i urimelig handelspraksis som dumping.

Råvarer og kjemikalier

1. Metallprodukter

India importerer en rekke metallprodukter til bygge- og produksjonsindustrien, med tollsatser som er strukturert for å balansere behovene til innenlandsk produksjon og industriell etterspørsel.

  • Basistoll: Metallprodukter, inkludert stål, aluminium og kobber, har tollsatser fra 7,5 % til 15 %.
  • Spesielle tollsatser: Antidumpingtoll kan ilegges metallprodukter fra land som Kina dersom det viser seg at de er subsidiert eller solgt til priser under markedspris.

2. Kjemiske produkter

Indias kjemiske sektor er i vekst, og landet importerer et bredt spekter av kjemikalier til industrielle, landbruksmessige og farmasøytiske formål.

  • Basistoll: Kjemiske produkter, inkludert gjødsel, industrikjemikalier og legemidler, har tollsatser på 5 % til 12 %.
  • Preferansetoll: Reduserte tollsatser gjelder for import av kjemikalier fra land med frihandelsavtaler, som Japan og Sør-Korea.
  • Spesielle avgifter: Enkelte farlige kjemikalier kan være underlagt ytterligere restriksjoner eller miljøavgifter på grunn av deres innvirkning på folkehelsen og miljøet.

Maskiner og utstyr

1. Industrimaskiner

India importerer store mengder industrimaskiner for å støtte produksjon og infrastrukturutvikling. Tollsatser på disse produktene er generelt lave for å oppmuntre til investeringer og produksjon.

  • Basistariff: Industrimaskiner har tollsatser fra 5 % til 10 %, avhengig av type og bruk av utstyret.
  • Preferansetollsatser: Maskinimport fra FTA-partnerland, som Japan og Sør-Korea, kan dra nytte av reduserte tollsatser.
  • Spesielle avgifter: Ytterligere avgifter kan ilegges maskiner som ikke oppfyller lokale sikkerhets- eller miljøstandarder.

2. Medisinsk utstyr

Medisinsk utstyr er viktig for Indias helsevesen, og tollsatser på disse produktene holdes lave for å sikre rimelig tilgang til helseteknologi.

  • Basistariff: Medisinsk utstyr, inkludert diagnostiske verktøy, sykehusutstyr og kirurgiske instrumenter, har vanligvis tollsatser på 0 % til 7,5 %.
  • Preferansetariffer: Medisinsk utstyr fra land som India har frihandelsavtaler med kan dra nytte av reduserte tariffer.
  • Spesielle avgifter: Under helsekriser, som for eksempel COVID-19-pandemien, kan India frafalle tollsatser på kritisk medisinsk utstyr for å sikre tilstrekkelig tilgjengelighet.

Spesielle importavgifter basert på opprinnelsesland

Importavgifter på produkter fra bestemte land

India kan innføre spesielle importavgifter eller restriksjoner på varer fra bestemte land basert på handelspraksis, geopolitiske faktorer eller økonomiske hensyn. Disse inkluderer:

  • Kina: India har innført antidumpingtoll på en rekke produkter fra Kina, inkludert stål, elektronikk og kjemikalier, som svar på bekymringer om markedsdumping og urimelig prispraksis.
  • USA: Som gjengjeldelse for amerikanske tollsatser på indisk stål og aluminium har India innført høyere tollsatser på spesifikke amerikanske varer, inkludert mandler, epler og andre landbruksprodukter.
  • Pakistan: Etter politiske spenninger økte India tollsatser på import fra Pakistan til 200 % i 2019, noe som effektivt forbød mesteparten av handelen mellom de to landene.

Tollpreferanser for utviklingsland

India gir preferansetollbehandling til varer fra visse utviklingsland under ulike handelsavtaler. Disse inkluderer:

  • Sør-asiatisk frihandelsområde (SAFTA): Reduserte tollsatser gjelder for varer importert fra SAARC-land som Bangladesh, Nepal, Bhutan og Sri Lanka.
  • Minst utviklede land (MUL): India tilbyr tollfri tilgang til et bredt spekter av produkter fra MUL under ordningen med tollfrie tollsatser (DFTP).


Viktige fakta om India

  • Formelt navn: Republikken India
  • Hovedstad: New Delhi
  • Største byer:
    1. Mumbai
    2. Delhi
    3. Bangalore
  • Inntekt per innbygger: 2100 USD (per 2023)
  • Befolkning: Omtrent 1,4 milliarder
  • Offisielle språk: Hindi og engelsk (med flere regionale språk anerkjent)
  • Valuta: Indisk rupi (INR)
  • Beliggenhet: Ligger i Sør-Asia, grenser til Pakistan i vest, Kina og Nepal i nord, Bhutan i nordøst, og Bangladesh og Myanmar i øst. India har en vidstrakt kystlinje langs Det indiske hav.

Geografi, økonomi og store industrier i India

Indias geografi

India er det syvende største landet i verden etter landareal og er preget av et variert landskap som inkluderer Himalaya-fjellkjeden i nord, Thar-ørkenen i vest, tropiske regnskoger i øst og kystslettene i sør. Landet opplever en rekke klimaer, fra kalde fjellregioner til varme tropiske områder, med monsunsesongene som spiller en avgjørende rolle i landbruket.

Indias økonomi

India er en av verdens største og raskest voksende økonomier, med et BNP på over 3 billioner USD i 2023. Økonomien er en blanding av tradisjonell landsbyjordbruk, moderne landbruk, håndverk, et bredt spekter av industrier og en rekke tjenestesektorer. India har en stor og dyktig arbeidsstyrke, og den økonomiske veksten har vært drevet av sektorer som informasjonsteknologi, telekommunikasjon, legemidler og produksjon.

Indias økonomi er sterkt eksportorientert, med viktige eksportvarer som petroleumsprodukter, tekstiler, smykker, maskiner og kjemikalier. India er også en stor importør av råvarer, kapitalvarer og forbruksvarer. Landet har jobbet for å styrke sine globale handelspartnerskap gjennom frihandelsavtaler og bilaterale avtaler, noe som bidrar til å utvide sin innflytelse i den globale økonomien.

Store industrier i India

1. Informasjonsteknologi (IT)

India er en global leder innen IT-tjenestesektoren, med store selskaper som Tata Consultancy Services (TCS), Infosys og Wipro som tilbyr tjenester over hele verden. Sektoren er en viktig bidragsyter til Indias eksportinntekter og sysselsetting.

2. Legemidler

Indias farmasøytiske industri er en av de største i verden, og produserer både generiske legemidler og aktive farmasøytiske ingredienser (API-er) for globale markeder. India er kjent som «verdens apotek» og tilbyr rimelige medisiner til utviklingsland.

3. Jordbruk

Jordbruk er fortsatt en kritisk sektor i den indiske økonomien, og sysselsetter en stor del av befolkningen. Viktige avlinger inkluderer ris, hvete, sukkerrør, bomull og krydder. India er også en stor produsent av frukt, grønnsaker og meieriprodukter.

4. Bilproduksjon

India har en robust bilproduksjonssektor som produserer millioner av kjøretøy årlig. Store innenlandske og internasjonale produsenter, som Tata Motors, Maruti Suzuki og Hyundai, opererer i India.

5. Tekstiler og klær

Indias tekstil- og klesindustri er en av de eldste i landet og er fortsatt en stor arbeidsgiver og eksportør. Sektoren produserer et bredt spekter av produkter, fra bomullstekstiler til eksklusive plagg, og drar nytte av statlig støtte gjennom ordninger som Technology Upgradation Fund Scheme (TUFS).