Kroatias importavgifter

Postet på av

Kroatia, som har vært medlem av EU siden 2013, følger EUs felles tolltariff (CCT) ved import av varer fra land utenfor EU. Denne felles tollordningen sikrer at alle EU-land, inkludert Kroatia, anvender ensartede importavgifter på produkter med opprinnelse i land utenfor EU. Som medlem av Verdens handelsorganisasjon (WTO) er Kroatias tollpolitikk i samsvar med internasjonale handelsregler. På grunn av Kroatias åpne handelspolitikk innenfor EU er produkter fra EU-land generelt fritatt for toll, mens produkter fra land utenfor EU er underlagt standardtollsatser spesifisert i EUs tolllister. Kroatia drar også nytte av preferansehandelsavtaler med en rekke land utenfor EU, som reduserer eller fjerner tollsatser på spesifikke varer.

Kroatias importavgifter

Tollsatser etter produktkategori i Kroatia

1. Landbruksprodukter

Landbruk er en viktig sektor i Kroatia, selv om landet er avhengig av import for å dekke innenlandsk etterspørsel etter ulike landbruksprodukter. EUs felles landbrukspolitikk (CAP) påvirker tollstrukturen for landbruksprodukter, med reduserte tollsatser eller null tollsatser pålagt produkter fra EU. Import fra land utenfor EU er pålagt tollsatser avhengig av produkttype og gjeldende handelsavtaler.

1.1 Grunnleggende landbruksprodukter

  • Korn og korn: Kroatia importerer korn som hvete, mais og ris for å supplere innenlandsk produksjon.
    • Hvete: Vanligvis beskattet med nulltoll innenfor EU. For land utenfor EU gjelder EUs felles tolltariff, med tollsatser fra 10 % til 25 %.
    • Ris: Import av ris fra land utenfor EU har tollsatser på 5 % til 65 %, avhengig av sort og bearbeidingsnivå.
  • Frukt og grønnsaker: Kroatia importerer et bredt utvalg av frukt og grønnsaker for å dekke etterspørselen, spesielt i lavsesongen.
    • Sitrusfrukter (appelsiner, sitroner): Tollsatser for import fra ikke-EU varierer fra 5 % til 16 %, avhengig av opprinnelsesland. Preferanseavtaler med middelhavsland som Marokko reduserer disse satsene.
    • Tomater og bladgrønnsaker: Vanligvis beskattet med 8 % til 14 %, med sesongjusteringer for å beskytte innenlandske bønder i innhøstingssesongene.
  • Sukker og søtningsmidler: Kroatia importerer sukker primært for å supplere lokal produksjon. Sukkerimport er underlagt tollkvoter (TRQer), som tillater en viss mengde å bli importert til reduserte tollsatser, mens import over kvoten er underlagt høyere tollsatser.
    • Raffinert sukker: Innenfor kvoten beskattes import med nulltoll, mens import over kvoten belastes med toll på 50 %.

1.2 Husdyr og meieriprodukter

  • Kjøtt og fjærkre: Kroatia importerer ulike typer kjøtt og fjærkre for å dekke lokal etterspørsel, med tollsatser avhengig av kjøtttype og handelsavtaler.
    • Storfekjøtt og svinekjøtt: Innenfor EU er storfekjøtt og svinekjøtt underlagt nulltoll. Import fra land utenfor EU har tollsatser på 12 % til 15 %, men preferansesatser kan gjelde for land med handelsavtaler som Canada (under CETA).
    • Fjærkre: Import av fjørfe fra ikke-EU beskattes med 12,9 %, med lavere tollsatser for spesifikke mengder under tollkvotene.
  • Meieriprodukter: Kroatia importerer meieriprodukter som ost, melkepulver og smør, med tollsatser som er strukturert for å beskytte lokale meieriprodusenter.
    • Melkepulver og ost: Import fra land utenfor EU er pålagt tollsatser på 15 % til 20 %, selv om import fra frihandelsland som New Zealand kan dra nytte av reduserte tollsatser.

1.3 Spesielle importavgifter

For å beskytte lokalt landbruk kan Kroatia iverksette beskyttelsestiltak eller antidumpingtoll på visse landbruksimporter. For eksempel er det pålagt antidumpingtoll på fjørfeprodukter fra Brasil for å beskytte EUs fjørfebønder mot urettferdig priset import.

2. Industrivarer

Kroatias industrisektor, inkludert produksjon, bygg og anlegg og energiproduksjon, er sterkt avhengig av import av industrivarer. EUs felles tollsats gjelder for de fleste industrivarer importert fra land utenfor EU, med tollreduksjoner tilgjengelig under spesifikke handelsavtaler.

2.1 Maskiner og utstyr

  • Industrimaskiner: Kroatia importerer betydelige mengder maskiner og utstyr til produksjons- og byggesektoren. Mesteparten av maskinimporten drar nytte av lave eller null tollsatser i henhold til EU-forskrifter.
    • Anleggsmaskiner (gravemaskiner, bulldosere): Vanligvis beskattet med 0 % til 2,5 %, med tollfri tilgang for EU-land og fortrinnsbehandling for frihandelspartnere som Sør-Korea.
    • Produksjonsutstyr: Vanligvis underlagt tollsatser på 0 % til 5 %, med null tollsatser for import fra frihandelspartnere som Japan under den økonomiske partnerskapsavtalen mellom EU og Japan.
  • Elektrisk utstyr: Elektriske maskiner og utstyr er avgjørende for Kroatias infrastrukturutvikling.
    • Generatorer og transformatorer: Vanligvis beskattet med 2 % til 5 % for import utenfor EU, selv om frihandelsland ofte har nulltoll.

2.2 Motorkjøretøyer og transport

Kroatia importerer en betydelig andel av sine motorvogner og bildeler, særlig fra Tyskland, Japan og Sør-Korea. Tollstrukturen på kjøretøy gjenspeiler EUs beskyttelse av lokale bilprodusenter, samtidig som den letter handelen med viktige partnere.

  • Personbiler: Importavgifter på biler varierer avhengig av kjøretøytype og opprinnelsesland.
    • EU-produserte kjøretøy: Tollfritt.
    • Kjøretøy som ikke er produsert i EU: Vanligvis beskattet med 10 %, men import fra Sør-Korea (under frihandelsavtalen mellom EU og Sør-Korea) og Japan (under frihandelsavtalen mellom EU og Japan) drar nytte av reduserte tollsatser eller null tollsatser.
  • Kommersielle kjøretøy: Import av lastebiler, busser og andre kommersielle kjøretøy beskattes med 10 %, med preferansetariffer for land med handelsavtaler.
  • Bildeler og tilbehør: Bildeler, inkludert motorer, dekk og batterier, beskattes vanligvis med 4 % til 10 %, selv om deler fra frihandelspartnere som Tyrkia kan importeres tollfritt.

2.3 Spesielle importavgifter for visse land

EU innfører antidumpingtoll på spesifikke kategorier av industrivarer, inkludert stål og bildeler fra land som Kina og India, for å beskytte innenlandske industrier mot urettferdig konkurranse.

3. Tekstiler og klær

Kroatia importerer store mengder tekstiler og klær, særlig fra asiatiske land som Kina, Bangladesh og Vietnam. Tollstrukturen på tekstilprodukter gjenspeiler EUs innsats for å beskytte innenlandske tekstilprodusenter samtidig som det sikres at forbrukerne har tilgang til rimelige klær.

3.1 Råvarer

  • Tekstilfibre og garn: Kroatia importerer råvarer som bomull, ull og syntetiske fibre for å støtte lokal tekstilproduksjon.
    • Bomull og ull: Vanligvis beskattet med 4 % til 8 % for import utenfor EU, med null tollsatser for import fra frihandelspartnere.
    • Syntetiske fibre: Tollsatser varierer fra 6 % til 12 %, avhengig av materialets type og opprinnelse.

3.2 Ferdigproduserte klær og bekledning

  • Klær og undertøy: Importerte plagg er underlagt moderate tollsatser, med fortrinnsbehandling for produkter fra land med handelsavtaler.
    • Fritidsklær og uniformer: Vanligvis beskattet med 12 % til 18 %, men import fra Vietnam og Bangladesh drar nytte av reduserte tollsatser under EUs generaliserte preferanseordning (GSP).
    • Luksus- og merkeklær: Ekstradyrkende plagg er pålagt tollsatser på 18 % til 20 %, selv om import fra land som Sør-Korea og Japan kan dra nytte av nulltoll under frihandelsavtaler.
  • Fottøy: Importert fottøy beskattes med 8 % til 17 %, avhengig av materiale og opprinnelsesland.
    • Lærsko: Vanligvis beskattet med 17 %, men frihandelsavtaler reduserer disse tollsatsene for import fra land som Sør-Korea og Vietnam.

3.3 Spesielle importavgifter

EU innfører antidumpingtoll på visse kategorier tekstiler og skotøy fra land som Kina og Vietnam for å beskytte lokale produsenter mot urettferdig konkurranse. Disse tollene kan øke importkostnadene betydelig.

4. Forbruksvarer

Kroatia importerer et bredt utvalg av forbruksvarer, inkludert elektronikk, husholdningsapparater og møbler, for å dekke innenlandsk etterspørsel. Tollsatsene på disse varene er generelt moderate, med lavere eller null tollsatser for produkter fra frihandelsland.

4.1 Elektronikk og hvitevarer

  • Husholdningsapparater: Kroatia importerer de fleste av sine store husholdningsapparater, som kjøleskap, vaskemaskiner og klimaanlegg, fra land som Tyskland, Kina og Sør-Korea.
    • Kjøleskap og frysere: Vanligvis beskattet med 2,5 % til 5 %, men tollfri tilgang er tilgjengelig for import fra EU og frihandelsland.
    • Vaskemaskiner og klimaanlegg: Underlagt tollsatser på 5 %, med reduserte satser for import fra Sør-Korea under frihandelsavtalen.
  • Forbrukerelektronikk: Elektronikk som TV-er, smarttelefoner og bærbare datamaskiner er viktig import i Kroatia, og tollsatsene er generelt lave.
    • Fjernsyn: Vanligvis beskattet med 5 %, men import fra Japan og Sør-Korea drar nytte av nulltoll under frihandelsavtaler.
    • Smarttelefoner og bærbare datamaskiner: Vanligvis beskattet med 0 % til 2,5 %, spesielt for import fra EU- og frihandelsland.

4.2 Møbler og inventar

  • Møbler: Importerte møbler, inkludert hjemme- og kontormøbler, er underlagt tollsatser fra 4 % til 10 %, avhengig av materiale og opprinnelsesland.
    • Tremøbler: Vanligvis beskattet med 5 % til 10 %, med preferansesatser for import fra Tyrkia og Vietnam i henhold til spesifikke handelsavtaler.
    • Møbler av plast og metall: Tollsatser på 4 % til 8 % er pålagt, avhengig av opprinnelse.
  • Hjemmeinnredning: Varer som tepper, gardiner og interiørprodukter beskattes vanligvis med 5 % til 10 %, med preferansetoll for import fra land som India og Pakistan under GSP.

4.3 Spesielle importavgifter

Kroatia følger EUs retningslinjer og innfører antidumpingtoll på visse kategorier av møbler og inventar fra land som Kina og Vietnam for å beskytte innenlandske produsenter.

5. Energi og petroleumsprodukter

Kroatia importerer betydelige mengder energiprodukter, særlig petroleum og naturgass, for å dekke sine energibehov. Tariffer på energiimport er generelt lave for å sikre energisikkerhet samtidig som overgangen til fornybare energikilder støttes.

5.1 Petroleumsprodukter

  • Råolje og bensin: Kroatia importerer petroleumsprodukter fra en rekke land, inkludert Russland og land i Midtøsten.
    • Råolje: Vanligvis underlagt nulltoll, i tråd med EUs energisikkerhetspolitikk.
    • Bensin og diesel: Vanligvis beskattet med 2,5 % til 4 %, med lavere tollsatser for import fra Norge og Russland i henhold til handelsavtaler.
  • Diesel og andre raffinerte petroleumsprodukter: Raffinerte produkter beskattes med 3 % til 5 %, men lavere tollsatser gjelder i henhold til EUs energiavtaler med naboland.

5.2 Utstyr for fornybar energi

  • Solcellepaneler og vindturbiner: For å fremme bruken av fornybar energi, anvender Kroatia nulltariffer på fornybart energiutstyr som solcellepaneler og vindturbiner, i tråd med EUs grønne energipolitikk.

6. Legemidler og medisinsk utstyr

Kroatia prioriterer tilgang til rimelig helsetjenester, og derfor holdes tollsatser på essensielle medisiner og medisinsk utstyr lave eller null for å sikre overkommelighet og tilgjengelighet for befolkningen.

6.1 Legemidler

  • Medisiner: Essensielle medisiner, inkludert livreddende legemidler, er vanligvis underlagt nulltoll under EUs generelle tollordning. Ikke-essensielle farmasøytiske produkter kan bli pålagt tollsatser på 2 % til 5 %, selv om reduserte eller nulltollsatser gjelder for import fra land med frihandelsavtaler.

6.2 Medisinsk utstyr

  • Medisinsk utstyr: Medisinsk utstyr, som diagnostiske verktøy, kirurgiske instrumenter og sykehussenger, er vanligvis underlagt nulltoll eller lave tollsatser (2 % til 5 %), avhengig av produktets nødvendighet og opprinnelsesland.

7. Spesielle importavgifter og fritak

7.1 Spesielle tollsatser for ikke-preferanseland

Kroatia følger EUs anvendelse av antidumpingtoll og utjevningstoll på visse importvarer fra land utenfor preferansehandelsavtaler. Disse tollene pålegges for å forhindre at produkter selges under markedsverdi eller med urimelige subsidier. For eksempel er stålprodukter og tekstiler fra Kina og India ofte underlagt slike tiltak.

7.2 Bilaterale og multilaterale avtaler

  • EUs frihandelsavtaler (FTA-er): Som en del av EU drar Kroatia nytte av tollfri tilgang for de fleste varer som handles innenfor EU. I tillegg har Kroatia reduserte eller null tollsatser på varer som handles med land som Japan, Sør-Korea, Canada og Vietnam under EUs frihandelsavtaler.
  • Generalisert preferanseordning (GSP): Under GSP drar Kroatia nytte av reduserte tollsatser på visse importvarer fra utviklingsland, som India, Pakistan og Bangladesh.

Fakta om landet

  • Offisielt navn: Republikken Kroatia
  • Hovedstad: Zagreb
  • Største byer:
    • Zagreb (hovedstad og største by)
    • Dele
    • Rijeka
  • Inntekt per innbygger: Omtrent 16 000 USD (estimat for 2023)
  • Befolkning: Omtrent 4 millioner (estimat fra 2023)
  • Offisielt språk: Kroatisk
  • Valuta: Euro (EUR) (Innført som offisiell valuta i 2023, tidligere kroatisk kuna)
  • Beliggenhet: Kroatia ligger i Sørøst-Europa, og grenser til Slovenia, Ungarn, Serbia, Bosnia-Hercegovina, Montenegro og Adriaterhavet i vest.

Kroatias geografi

Kroatia er et geografisk mangfoldig land som strekker seg over kystregioner langs Adriaterhavet, sletter i nord og fjellregioner i den sentrale delen av landet. Kroatia dekker et område på 56 594 kvadratkilometer, med mer enn 1000 øyer langs kystlinjen.

  • Kystlinje: Den kroatiske kysten langs Adriaterhavet er en av de vakreste og mest forrevne kystlinjene i Europa, noe som gjør turisme til en betydelig bidragsyter til økonomien.
  • Fjell: De dinariske Alpene strekker seg langs den sentrale delen av landet, med den høyeste toppen som Dinara-fjellet.
  • Elver: Store elver inkluderer Sava, Drava og Donau, som er viktige for landbruk, transport og energi.

Kroatias økonomi

Kroatias økonomi er mangfoldig, med betydelige bidrag fra sektorer som turisme, produksjon, landbruk og energi. Som medlem av EU drar Kroatia nytte av sterke handelsbånd innen EU, samt tilgang til det indre marked. Siden innføringen av euroen i 2023 har Kroatia opplevd større stabilitet i sine økonomiske transaksjoner.

1. Turisme

Turisme er en av de viktigste sektorene i Kroatias økonomi, og står for en stor andel av BNP og sysselsetting. Landets Adriaterhavskyst og historiske byer, som Dubrovnik og Split, tiltrekker seg millioner av turister hvert år, spesielt i sommermånedene.

2. Produksjon

Produksjonssektoren er avgjørende for Kroatias økonomi, med industrier som skipsbygging, bildeler, kjemikalier og tekstiler. Kroatiske produsenter drar nytte av tilgang til EUs indre marked, noe som forbedrer eksportmulighetene.

3. Jordbruk

Jordbruk er en viktig sektor, spesielt i landlige områder, med viktige avlinger som hvete, mais, sukkerroer og vin. Landets landbrukssektor støttes av EU-subsidier og investeringer under den felles landbrukspolitikken (CAP).

4. Energi

Energisektoren er et vekstområde, og Kroatia fokuserer på fornybare energikilder som vind- og solenergi. Landet importerer også naturgass og olje for å dekke innenlandsk etterspørsel, samtidig som de gradvis går over til renere energikilder.